Historien

Fram på Skøyen

En revitalisert bydel, bygget på industrihistorie

Med stor innsats tilfører Fram Eiendom høy kvalitet og gode opplevelser til prosjekter, gjennomføring og daglig drift. Vårt engasjement på Skøyen er et resultat av denne målsettingen. I flere tiår har Fram bidratt til å utvikle Skøyen til en levende og attraktiv bydel i Oslo.

Skøyen nevnes i middelalderen som kirkegods tilhørende Hovedøya kloster. Den ble deretter krongods, og innen 1617 ble gården delt i Søndre Skøyen og Nordre Skøyen.

Den første industrietableringen på Skøyen kom etter at Drammensbanen åpnet i 1872. Frognerkilens Fabrik ble etablert året etter på de gjørmete områdene mellom Skøyen stasjon og Frognerkilen. Fabrikken ble et datterselskap av sveitsiske Brown Boveri i 1906, og skiftet navn til Norske Elektrisk Brown Boveri (NEBB). Virksomheten på Skøyen ble et av Norges største industriforetak. Utstyr til vannkraftproduksjon og elektriske lokomotiver var noe av det som ble produsert på NEBB på Skøyen.

Hovfaret 17 — Foto: Råger Wilhelm / Oslo byarkiv

Møllhausen bakeri — Foto: Råger Wilhelm / Oslo byarkiv

På 1980-tallet ble det meste av norsk elektroteknisk industri omstrukturert for å effektivisere og samordne produksjon, og det betydde slutten for NEBB på Skøyen.

Fra industri til kontor- og handelssentrum

En viktig grunn til endringene var verdien som lå i denne industritomten rett ved Oslo sentrum. Området ble i stedet omgjort til kontor- og handelssentrum, slik mange sentrale industritomter ble på denne tiden. Det meste av bygningene på Skøyen ble forlatt i 1987. Bare noen få bygninger ble bevart, deriblant verkstedhallen fra begynnelsen av 1900-tallet, noen kontorbygg fra 1920-tallet og 1960-tallet, og noen eldre lave verkstedbygninger i rød teglstein. Det nordlige Skøyen ble utviklet til boligområde, mens Søndre Skøyen utviklet seg til et attraktivt og etablert kontorområde. Det er reist store kontor- og forretningsbygg og boliger vest for NEBB, der Varemesse-bygget ble revet i 2002.

Hesteløp på Frognerkilen — Foto: Ukjent / Oslo byarkiv

KA10 anno 1928, arbeiderbevegelsens arkiv — Foto: Wilse, Anders Beer / Oslo byarkiv

Industrområde til NEBB 1964 — Foto: Edmond Jaquet / Oslo byarkiv

Varemesse 1962 — Foto: Edmond Jaquet / Oslo byarkiv

Skøyen oversikt 1966 — Foto: Ukjent / Oslo byarkiv

Historikk

Fram tar tak i utviklingen av NEBB-området

Som så mange andre industriområder i Oslo ble også NEBB-området på Skøyen gradvis tømt for tungindustri i løpet av 1970 og 80-årene.

På siste halvdel av 80-tallet ble det utviklet en gigantisk utbyggingsplan for området, men etter hvert som det økonomiske tilbakeslaget utviklet seg inn mot 90- årene ble prosjektet, kalt Citadel Skøyen, overtatt av DnB via Realkreditt. Citadel Skøyen AS byttet etter hvert navn til Skøyen Næringspark AS, og banken engasjerte Hille Melbye Arkitekter til å utarbeide en ny reguleringsplan for NEBB-tomten. Banken tok tidlig i 1992 kontakt med potensielle kjøpere som Fram, og det ble etter hvert gjort avtaler for tre eiendommer, i dag KA 5, KA 9-11 og KA 10.

b7180bcb8f9355b8090120fb79b534d7 — Karenslyst Allé 10

1992 var et av de mørkeste kapitlene i nyere tid hva angår økonomi og eiendom, og mange mente vi var «spenna gærne» som innlot oss på dette. Risikovillige Mæle og Nyhus i Sjølyst Utvikling kom med noe senere, og sammen med Skøyen Næringspark som stor eier og «krumtapp» dannet vi et utviklingsforum. Stor var imidlertid vår overraskelse da banken uten varsel valgte å selge hele Skøyen Næringspark AS med resterende tilhørende eiendommer til Orkla tett oppunder jul i 1993.

Til tross for enkelte gnisninger i denne overgangen løp prosjektet videre, og med reguleringen på plass i løpet av 1994 så kunne de første enkeltprosjektene igangsettes.

Først ute for vår del var C2-feltet, som senere fikk adresse KA 5. Olrich, nå Dekkmann, Tetrapak og Funcom var de største leietakerne i et bygg dels rehabilitert, dels ombygget og påbygget. Dernest kom det vesentlig større A-feltet (A1 og A2) med ca. 20 000 m2 kontor og forretninger, samt P-hus med nærmere 600 P-plasser, ca. 18 000 m2. Store leietakere var her var bl. a. ICA Norge, Visma og Hafslund (HK). Også A-feltet ble dels rehabilitert, dels påbygget og nybygget. Vårt kjøp nr. 3, felt D4, nå KA 10, innebar en totalrehabilitering av «jernstøperiet», der alt bortsett fra ytre fasade ble revet, for så å etablere et nytt bygg «inne i bygget» med til sammen 3 000 m2 gulvflate kontorer.

En ny hovedgate blir til – Karenslyst Allé

Veien gjennom industriområdet gjenoppsto som Karenslyst Allé. Navnet ble tatt etter fritidseiendommen Karenslyst som lå ved Messehallen på Sjølyst.

I dag har gaten foruten kontorer mange ulike forretninger, restauranter, mathall, hotell og treningssentre. I løpet av de siste 30 årene har eiendomsutviklere satt opp en rekke kontorbygg på Skøyen. Mesteparten av næringstomtene er bygget ut. Fram er en av få utviklere som har bygget nytt på Skøyen den seneste tiden, blant annet med KA 49-53 med tilhørende mathall.

Galleri:

Karenslyst Allé

Karenslyst Allé 10: Bygget på 1920-tallet

Karenslyst Allé 9-11: Bygget i 1996 - 36.350 kvm

Karenslyst Allé 2-4: Bygget i 1999 - 21.500 kvm

Karenslyst Allé 55-57: Bygget i 2008 - 8.700 kvm

Karenslyst Allé 40-50: Bygget i 2008 – 5.000 kvm

Karenslyst Allé 49-53: Bygget i 2012 – 20.000 kvm

Karenslyst Allé 54-58: Bygget i 2012 – 33.800 kvm

Karenslyst Allé 6: 8.000 kvm

Karenslyst Allé 5 – 6.000 kvm

Utvikling

Sjølyst i årene 1939 - 2010

Området har vært gjennom en rivende utvikling. Dra pilen til en av sidene og opplev hvordan området har endret seg i løpet av de siste tiårene.